Rett og slett pinlig av RBK-ledelsen: En klubb med selvtillit, som er trygg på egne verdier og står stødig, oppfører seg ikke slik Rosenborg gjorde fredag
Hva husker du fra de siste fem årene med Tour de Ski? Minimalt, antagelig. Magien er borte. Det spektakulære er fjernet. Internasjonalt langrenn er i ferd med å miste det fantastiske som ble skapt i 2006 og som løftet idretten.
Mener virkelig Didrik Tønseth at det gjelder egne regler for løpere som kjemper om en VM-plass? Slaget var under NM-tremila var ille, men ordene som falt etterpå var enda verre
At Cecilie Gotaas Johnsens uttalelser nå oppleves som et problem blant deler av ledelsen på Lerkendal forteller først og fremst noe om klubbens problemer i dag.
Ståle Solbakkens Norge gjorde det de skulle på banen. Markeringen i forkant var en større seier. Det er lett å sitte hjemme i sofaen og latterliggjøre de enkle grepene og si at dette ikke betyr all verden, men dette fortjener en helt annen respons.
Tredjeplass på tabellen er ikke hovedproblemet. Måten RBK opptrer på, både på og utenfor banen, er mer bekymringsfull. Rosenborg er på vei bort fra sine verdier.
Ole Einar Bjørndalen gir Petter Northug full støtte og hyller hans aktivitet i sosiale medier: - Jeg synes Northug er i en egen klasse. Han er griseflink.
Hvordan tenker egentlig foreldrene og lederne som legger fluor under skiene til barn, når det vet at dette ikke tillatt? Tenker de på samme måte som dopingjukserne? At alle andre gjør det og derfor må vi også?
Alle superlativer er allerede brukt opp. Marit Bjørgen har imponert så mye, gjennom så mange år, at det er ikke mulig å finne rosende ord som ikke allerede er sagt.
Der fotballandslaget er i ferd med å drible seg bort i Erling Braut Haalands stjernestatus, viste Therese Johaug nøyaktig hvordan en idrettsstjerne skal opptre i helga.
Tour de Krise? På ingen måte. Uten Johannes Høsflot Klæbo er ikke de norske herreløperne i stand til å hevde seg i Tour de Ski. Det gjør faktisk ikke så mye.
I Bodø og i Kristiansund er det blitt jobbet etter samme filosofi over tid. Ingen hastige bytter av sentrale ledere. I Rosenborg har det vært motsatt. Når KBK kommer til Lerkendal lørdag kveld, er det som medaljekandidat og med en rekke trøndere på laget.
Tom Tvedt står naturligvis helt fritt til å støtte Linda Hofstad Hellelands kamp for å bli WADA-president, men hvilket signal sender han ut nå? Hvis Norge virkelig ønsker endring, må Helleland få full støtte
IFK Göteborg var Nordens fotballstolthet. Først ble de forbigått av RBK. Nå har lillebror Häcken og Per-Mathias Høgmo kjørt forbi dem. Hva kan Rosenborg lære av historien?
Hva tenker eksempelvis Didrik Tønseth nå? På 1700 meters høyde kunne han ha vært en medaljekandidat fredag morgen. Og hva med Harald Østberg Amundsen eller Martin Løwstrøm Nyenget? Vrakingen av Emil Iversen gir dem enda sterkere grunn til å være skuffet.
Da Nils Arne Eggen rettet hard kritikk mot Pål André Helland og Nicklas Bendtner, svarte RBK-erne med å gå i skyttergraven. Hvorfor agerer Rosenborg slik?
Hvis Kjetil Rekdals overordnede virkelig har tro på prosjektet, er det på tide å uttrykke det. Om tvilen også har sunket inn hos beslutningstakerne på Lerkendal, blir dette prosjektet bare en stadig vondere ferd mot ingenmannsland.
Selv om Ranheim både har overrasket og overprestert, er det ingen tegn til at treneren har mistet fotfestet. Det er også lite som tyder på at han vil grave seg ned om motgangen skulle komme: Du tror på denne mannen når han prater om fotball.
Noen verdier har Norge virkelig grunn til å være stolte av. Det å vise konkurrentene respekt er en av dem. Pinligst i den knallsterke norske kampen mot Frankrike var de halvhjertede forsøkene på piping
Uttalelsen til Ulvang om at Norge svikter kan tyde på at han ikke er i stand til å se det hele og fulle bildet av den situasjonen verden er oppe i nå. Slik toppene i fotballforbundet ikke maktet da herrelandslaget i høst planla å reise til Romania.
Signalene den norske ledelsen har sendt ut, gjør meg usikker på om de har lært så mye av omdømmekrisen skiforbundet har havnet i. Reiser Østberg hjem, er det en hån mot Tour de Ski.
Maxim Vylegzjanin har hørt om den rystende dopingdokumentaren «Icarus», men ikke sett den. Han mener filmen er uinteressant. Den russiske helten kaller Sotsji-skandalen en eventyrhistorie. Vi møtte ham i Italia
Bak Norges gullsuksess smelter snøen, kvinner diskrimineres og barn fra fattige familier fratas muligheten til å drive med idrett. Noen spørsmål er viktigere enn omgangssyken i RBK
Da trenerne i norsk langrenn ble invitert til årsmøte, ble invitasjonen dekorert med ni menn og null kvinner. Problematikken rundt vekt og spiseforstyrrelser ble ikke nevnt med ett eneste ord i programmet.
Milliardær og styreleder i
@RBKfotball
Ivar Koteng går tungt inn i langrenn. Overtar
@teamub
og blir hovedsponsor for trippel Vasaloppet-vinner John Kristian Dahl. Team Kotengs ambisjon er å bli verdens beste langløpslag
@SkiClassics
For tjue år siden hadde Rosenborg gått til Nils Arne Eggen i dagens situasjon. Hvem skal hjelpe dem i nødens stund nå? Det finnes én opplagt kandidat: Åge Hareide
Da Bendtner-problemet var ute av verden, sprudlet RBK. Spørsmålet vi aldri får besvart er dette: I hvor stor grad har Bendtners tilstedeværelse på Lerkendal de siste månedene hemmet Hornelands mulighet til å bygge den kulturen og det laget han ønsker?
Tom Tvedt var sjanseløs, Sven Mollekleiv tapte og valgkomiteen led et sviende nederlag da Berit Kjøll ble valgt som norsk idretts øverste leder. «Hvem er hun? Hva vil hun her?»
De gjentagende meldingene om at nivåfall på trening tyder på at Rosenborg ikke har maktet å bygge en toppidrettskultur. Det er på tide å peke på spillerne. Hvor er lederne i spillergruppa? Hvor er toppidrettsmentaliteten? Hvor er internjustisen?
Da Røste pratet om endringer som er gjort i det internasjonale skiforbundet og om ytringsfrihet for utøverne internasjonalt, var det lett å tenke på hva det egentlig er som skjer i hans eget hus? Hvorfor havner Norges Skiforbund i trøbbel gang etter gang?
Der andre kan søke posisjoner for å bygge nettverk, få makt og bli sett, makter jeg ikke å se annet enn et oppriktig engasjement når det handler om Vegard Ulvang og langrenn.
Aksel Lund Svindals avslutning i Åre er så fjernt fra Pattaya som det er mulig å komme. Bismaken vil bli ekkel om Trondheims delegasjon om et drøyt år skal innynde seg hos FIS-pamper i en by kjent for sexturisme
Det er blitt snakket mye om savnet av Marit Bjørgen og Petter Northug. Hva vil skje når en av landets mest markante idrettsledere gir seg? Jeg tror tomrommet etter Vidar Løfshus blir ubehagelig stort
Ingen skal presse Ingvild Flugstad Østberg til å fortelle flere detaljer. Samtidig er landslagsledelsen nødt til å forstå at budskapet skaper spekulasjoner. Det som skjedde etter Østbergs tårer var lite klokt
Slik denne historien har utviklet seg, er det ikke bare Nicklas Bendtner som har sviktet. Det samme har RBK-ledelsen gjort. Bendtner fikk rett og slett ikke den behandling en type som ham fortjener. Det handler om tydelige rammer og grensesetting
Under Ivar Kotengs ledelse har RBK-styret gjennomført fire treneransettelser. Tre har mislyktes, én har vært en suksess. Spørsmålet Koteng må stille seg selv før jakten nå intensiveres, er om han er rett mann til å lede klubben videre.
Hvordan er livet når et helt folk skal ha en mening om det du gjør og sier? Det vet Marit Bjørgen mye om. Hun fikk hatmeldinger da hun ble sammen med Fred Børre Lundberg. Vi spiste frokost sammen med henne før det siste NM-løpet.
Der norsk fotball er på offensiven, sliter både ski- og idrettsforbundet med å bli kvitt ettervirkningene av krisene: I fotballforbundet har det faktisk skjedd noe
RBKs krisehåndtering virker underlig: Det å svare «ingen kommentar», det å omtale betimelige spørsmål som «berre baill», og det å nekte enkeltmedier medier svar er en pussig strategi i den situasjonen RBK er i. Det kan minne om en «vi vet best»-holdning
Selvsagt skal Trondheim til Pattaya: Vi endrer neppe FIS med å holde oss hjemme fra FIS-kongressen. Hvilken strategi skal Trondheim velge på veien frem mot VM?